Nå er det tid for å skrive litt om tilrettelegging. Mange av dere som leser dette kjenner nok til dette. Det er selvfølgeligheter for de tunghørte. Det heter i diskriminerings og tilgjengelighetsloven paragraf 9 at bygninger skal utformes universelt, det vil si at alle bygninger, også skal tilpasses tunghørte. Mange er veldig fokuserte på rullestolbrukere. Det er et synlig handikap, alle skjønner hvorfor rullestolbrukere må ha tilrettelegging. Hørselstap er et usynlig handikap, og ikke alle skjønner umiddelbart hvorfor man trenger tilrettelegging. Tidligere skrev jeg om at mange hørende, når de snakker med tunghørte alene, og i enerom så får de en forståelse av at tunghørte stort sett får med seg hva som blir sagt. Men straks det er flere i rommet, faller mange utenfor. De hørende får ikke alltid med seg det. Det er jo ikke mange biler her som er forstyrrende osv.. Nei, mange tenker ikke over at en selv er støyskaper. Det tunghørte trenger for å få med seg alt, er struktur, umenneskelig struktur. Jeg henviser til de tunghørtes ti bud. Med menneskelig støy som bakgrunnsfaktor for å forstå sammenhengen, går vi over til bygninger som jeg egentlig skal skrive om. Store rom er fyord for tunghørte. Store aulaer, store kantinaer, store klasserom, lange ganger, høye tak er det samme for tunghørte som å banne i kjerka for presten. Det skal ikke skje! Utfordringen er at det er flere handikap i den offentlige skole i dag. Du vet såkalt inkluderingspolitikk. De andre handikapgruppene har fått til åpen løsning på skolene. All ære til dem. De har vært flinke å arbeide for at deres gruppe skal bli hørt. Tunghørte har kanskje ikke vært like flinke å synliggjøre deres behov. Men så er åpen løsning et stort problem for tunghørte. Åpen løsning innebærer ofte skyvedører, verste som finnes, eller egentlig praktisk når de er lukket, og forblir lukket. Men det er ille når de åpnes, og det er andre som prater utenfor. Derfor kan lydisolasjon av vinduer og dører og tynne vegger være en god ide. Kantinaer skal være store og romslige slik at rullestolbrukere kommer fram, det er riktig, men for oss tunghørte kan det være et mareritt. Store rom gir jo mye dårlig akustikk som passer bedre for sangere enn for oss. Helt konkret kan en hevde at operaen må være det dårligste rommet å snakke i for tunghørte. Nå tenker jeg at det står 20 mennesker på scenen og diskuterer, hvor en er tunghørt. Der bærer lyden ganske så godt. Det tunghørte trenger er rett og slett en antioperabygning. Små klasserom er diggbart. Lave tak er diggbart. Hesteskoplassering av bord er diggbart, men det må ikke være ti meter til den som skal munnavleses. Jeg tenker at hesteskoen bør begrenses til ti mennesker. Nå er jeg gammel, elever idag skal samarbeide mye mer sammen. Gruppene bør bestå av 3 mennesker spør du meg(hvis 3 andre er lett å munnavlese og strukturert i samhandlingen, kan det være 4 totalt). Det bør ikke være andre grupper i nærheten når tunghørte bedriver gruppearbeid. Gruppen bør ikke sitte 3 stk etterhverandre, men 3 stk overfor hverandre. Skoletimene bør være på 30-35 minutter fordi mye konsentrasjon er krevende for tunghørte(les dopamin), pausene bør være lengere, altså mer tid til å hente seg inn, mer tid til å sosialisere. Dette vil bidra til å lette inkluderingen av tunghørte faglig. Sosialt har vi noen utfordringer ennå. Som nevnt over er ofte ikke skolens bygninger slik jeg beskriver de bør være. Det skaper utfordringer for den sosiale inkluderingen. Regjeringen har snakket noe om at tunghørtes klasser kan ha friminutter på et annet tidspunkt enn andre, jeg tenker herregud for et møl. Tanken er god, men det skaper begrensninger for å bli kjent med andre enn klassen. Mange ganger kan det være utfordrende for tunghørte å få tilhørighet i klassen, slik at yngere medelever kan være en god support. Totalt sett kan det gi større isolasjon på sikt. -det er iallefall et dilemma, man vanskelig kan ha noe fasitsvar på hva som er riktig. Dilemmaer er det tunghørte ofte kommer opp i, det kan være vanskelig å stå opp for sin sak. Lykke til. Det blir iallefall kostbart. I morra skal jeg skrive om energi.. Det fortjener en liten oppmerksomhet.
