Energi var det første begrepet jeg kom borti i oppbyggingen av min hørselsteori. Jeg synes begrepet blir brukt svært lite. Det var gjennom Freud jeg kom borti energi på universitetet i Tromsø. Vi mennesker bør betraktes som et energisystem. Vi forbruker energi hele dagen, fysisk som psykisk. Når vi forbruker energi gjennom bevegelse, tapper vi kroppen for energi. Når vi lærer noe, og når vi tenker veldig mye, tapper vi kroppen for energi. Har du tannverk, tapper du kroppen for energi(ved at kroppen jobber mot betennelsen, og at hjernen sender ut signaler, mottar og sender ut signaler(har mye å bearbeide)). Energimengden vi har er ikke konstant. Det er flere faktorer som påvirker vår daglige energimengde. Fysisk aktive mennesker har generelt mer energi enn lite aktive mennesker(Man kan selv trene seg opp til å få større energimengde). Matinntaket påvirker energimengden. Hvordan vi har sovet siste natta påvirker energimengden. Slikt sett kan det være utallige faktorer som spiller inn. Vi mennesker er likevel bygd slik at vi fint skal greie å komme gjennom en dag med både fysisk og sosial aktivitet. En har gjennom forskning for eksempel funnet ut at 45 minutter er passende tid for å oppnå maksimal læringseffekt.Etter det trenger gjerne elever en pause for å hente seg inn. Som jeg nevnte med dopamin her om dagen, vil elever hente seg inn ved å sosialisere i pausen.
Tunghørte og energi er slik jeg forstår det, en konstant energikrevende konsentrasjonsprøvelse. Først skal tunghørte elever konsentrere seg i 45 min, så skal de konsentrere(på grunn av støy) seg når de samtaler med andre. Så skal de konsentrere seg i 45 min til, så skal de konsentrere seg i sosialiseringsprosessen. Det kan tyde på at man tapper kroppen for energi hele veien. Den masteroppgaven jeg leste her om dagen, fortalte at mange tunghørte måtte sove etter skolen. Hvis det er slik at unge voksne tunghørte sover, i stedet for å være sosial og utvikle seg, vil det få konsekvenser for sosial og psykisk utvikling. Før helgen var det oppslag i Aftenposten at hørende elever er stresset. Stakkars sier nå bare jeg, tunghørte har hatt det samme i mange år og mange generasjoner. Tenking på problemer er utfordrende og energikrevende. Som jeg har nevnt ut i fra den sosiale mur, så må de som blir angrepet planlegge sine forsvar. Det er tenkning, som skal være unødvendig. -hvis du er en av de som bekymrer deg mye, så forbruker du mye energi på bekymringer. Hvis du er en av de som er mye sint inni deg, så er det veldig energikrevende. Dette vil nødvendigvis få konsekvenser for aktiviteter. Samtidig kan det være en måte å stimulere hjernen på. Et dilemma. Hvis en skal stanse uhensiktsmessig tenkning, bør en erstatte det med noe annet. Å være sosial med andre tunghørte kan være en slik strategi. Har du nok hørende eller tunghørte venner, er det sannsynligvis slik at du ikke nødvendigvis tenker så mye, men at du føler deg sosialt akseptert. Det reduserer behovet for tenkning, hjernen får nok aktivitet til å bearbeide opplevelsene(uten at det nødvendigvis er bevisst). Jeg vil de neste dagene gå inn for å se om jeg får presentert noen av teoriene til Atle Dyregrov(Jeg mangler boka, den ligger på lageret i Kongsvinger). Han er psykiater/psykolog tror jeg, han har vært veldig mye på tv i det siste som ekspert på barn og psykisk helse. TV2 bruker han ganske ofte.
I går fikk jeg en mail av en kamerat. Vi diskuterer mye sammen vedrørende tunghørt problematikk, og jeg synes det er givende å sette i gang hjernecellene for å finne løsninger på utfordringer. Hvis noen vil debattere med meg aå ligger mailadressen på kontaktsiden “about”
