Lojalitet- Den sosiale mur i praksis

I utgangspunktet kan en tolke lojalitet fra flere forskjellige synsvinkler. Som hovedperspektiv, ser jeg på lojalitet i forhold til konflikter. Alle kommer opp i konflikter en eller annen gang. Mange ganger kan en velge å ta part, like gjerne kan en velge bort å ta parti med noen.

Lojalitet til seg selv, lojalitet til venner, lojalitet til samfunnet, er de tre nivåene jeg deler opp temaet på. Man kan si mye om lojalitet til andre, men en slipper utrolig mye bråk ved å være lojal mot seg selv. Ved å ikke blande seg inn, eller ta part slipper en oftest unna billigst i forhold til energibruk. Men de aller fleste vil forsøke å gjøre en selvstendig analyse av uroen, og ta part. Andre vil ta part av lojalitet til venner. Den siste er å være lojal i forhold til samfunnets lovet og regler.

La meg ta et eksempel… Et vindu er knust med en stein i skolegården. Alle elevene vet hvem som har gjort det. Lærerne ønsker å ta syndebukken. Ut i fra det kommer en opp i et utrolig komplekst spill med flere roller.

Sladreren er den som mener at det ikke er riktig at vinduer blir knust(Dette er det moralske og etisk riktige)

Den nøytrale vil holde seg unna, vil ikke fortelle læreren hvem som knuste vinduet.

Forsvareren. Den som blir sladret på, kan ha noen venner som benekter at han har gjort det. Sladreren lyver.

Alternativ A: Læreren vet ikke hvem han skal tro på. Læreren sitter overfor sladreren som forteller at A har gjort det. Læreren opplever at A benekter skyldsspørsmålet, og at B og C støtter A. Resultatet kan være at læreren ikke vet hvem han skal tro på. Det som skjer her er at sladreren vil bli utsatt for sosialt press fra ABC. Sladreren får ofte et stempel på seg, som gjerne kan vare hele livet. Konsekvensen kan være at vennskap ikke kan etableres. Det betyr i praksis at sladreren vil få gjennomgå i mange tilfeller. Person A vil derimot føle sosial støtte, uansett om han blir “dømt” eller ikke. Det er svært viktig, slikt sett kan det bli mindre energikrevende å være gjerningsmann enn sladrer. Det kommer an på ens sosiale nettverk. Men likevel vil det være energikrevende om han blir tatt.
Alternativ B: Læreren vet ikke hvem han skal tro på. Før det er flere som støtter sladreren. Da er det lett å ta syndebukken. Det vil sannsynlivis ikke komme noe sosialt press fra medelever. Det er flere som tar parti med sladreren enn A. Slikt sett bør en alltid vurdere hvilket nettverk en har, og hvor sterkt det er før en gjør noe galt. Mange vil sannsynligvis ikke vurdere det i det hele tatt, for som regel er det en impulshandling. Har en et svakt nettverk, gjør en det lurt å holde hodet lavt. Det spiller ingen rolle om du har moralsk og etisk rett, så lenge det er flere som støtter den andre enn deg selv. Den som har sluppet unna hele greia, er den som tier. Konflikter er energikrevende, og kan vare lenge. Så vær lojal mot deg selv og ingen andre. Ellers kan en komme i vanskeligere konflikter enn beregnet. Eller for all del.. følg strømmen.

Tunghørte kan få vansker med lojalitet til venner hvis de ikke opplever å ha et sterkt sosialt nettverk. Hvis en aldri blir bedt på besøk hjem til noen, vil det være vanskelig å oppleve vennskap som dypt og ektefølt. Alle barn trenger å lære at det finnes nyanser mellom riktig og galt. Foreldrene oppdrar gjerne barna sine intenst, slik at de skjønner forskjellen mellom riktig og galt. Barn vil oppleve konflikten mellom lojalitet til venner vs lojalitet til foreldrenes oppdragelse. Hvis vennenettverket er lite, vil foreldrenes oppdragelse vedvare, hvis nettverket er større og nærmere, vil de oppleve flere ganger det dilemmaet, og lære av det tidlig før de store konfliktene kommer i ungdomsårene. Det er her den viktigste oppdragelsen skjer. Det er for viktig læring som skjer i den perioden, til at spillet om lojalitet skal være nødvendig å lære på dette tidspunktet.