Kultur

Kultur er et ord jeg i mange år hatet som pesten selv. Det er mange som har forsøkt å definere kultur, men enten blir definisjonen så vid at det ikke gir noen mening, eller så snever at den omfavner for lite. Her skal det absolutt ikke forsøkes på å gi noen definisjon på kultur. Derimot ønsker jeg å drodle litt rundt noen tanker vedrørende tunghørtes kultur… Har de noen felles kultur? Absolutt en veldig spennende tanke. Kommunikasjon er noe jeg har forsøkt å ta opp i masteroppgaven tidligere. Jeg har observert døve og hørende og tunghørte privat i mange år. Hva er det som egentlig skjer når tunghørte kommuniserer med hørende, og når de kommuniserer med likesinnede? Jeg var på HLFU`s julebord, fortalte hvem jeg var, og hva jeg drev med. Et spørsmål som dukket opp, forsker du på oss? Nei, svarte jeg, jeg har fri. Men mitt hode stopper aldri å tenke.. desverre.. Det var ved et tilfelle jeg hørte en dame si, fy for et bråk, etter at vi hadde vært på Dollys hele gjengen. Jeg observerer støyen veldig igjen på julebordet. Har ikke møtt makan til uro. Det var som en gjeng fra barnehagen. En stor barnehage. Nå må dere ikke tenke at jeg ser ned på gruppen, jeg forsøker bare å beskrive støynivået på en lettfattelig måte. Mine erfaringer viser seg å være litt feil, informantenes beskrivelser av hvordan tunghørte kommuniserer sammen viser seg å ikke holde mål. Først må en analysere situasjonen. Ved alle tilfeller satt vi 34-35 mennesker på flere langbord. Det var ikke mulig å se alle sammen. Og siden alle, absolutt alle hører dårlig, så overdøver vi hverandre for at samtalepartneren skal få med seg hva en sier. Selvfølgelig finner en andre løsninger også, som å snakke veldig tydelig, bruke tegnspråk som support osv. Vent litt… kultur snakket jeg om, har vi noen felles kjennetegn når tunghørte snakker sammen med andre tunghørte? Snakker vi tydeligere enn hørende? Har vi en god munnavlesningskultur? Hmm.. ikke verst.. vi har kanskje funnet noe. Tar vi hensyn? Gjør ikke hørende det da? Spennende. Mange er kanskje empatisk anlagt? Vi tar hensyn. Er det noe som kjennetegner tunghørte? At vi er gode på samhandlingsferdigheten Empati? Iallefall til andre tunghørte tenker jeg. Ikke alltid, vi har jo drifter og impulser vi også. Vi var altså inne i innestengte rom når dette meldte seg. Men hva med ute? Står vi i en ring da? Ja.. stort sett vil jeg si.. mange vil nok si det. Det er lettere å munnavlese. Kanskje har tunghørte en kommunikasjonskultur som er litt annerledes? Vi har noe felles på tross av…

Min første helg her i Trondheim, jeg var på fest med døve. Morsomt.. Tja.. jeg tror nesten jeg fikk litt panikk, halvdårlig i tegn som jeg er, og kjempeavhengig av munnavlesning. Her gikk samtalene på kryss og tvers og jeg hadde null oversikt. I tillegg gikk samtalen så raskt at jeg fikk noia.. Nå er jeg bedre enn da, og i morra blir jeg bedre enn i dag, så jeg har ikke dømt miljøet helt nord og ned. Men det minnet meg veldig om de hørendes måte å kommunisere på. Masse samtaler på en gang, ingen som man klarer å følge med på og så sitter man der.. lur.. ser på en som er grei å munnavlese, og får bare med seg halve samtalen. Dette med tunghørt kultur, skal jeg sannelig drodle mer på… Det er spennende merker jeg.