Felles kulturhistorie

I tidligere innlegg har jeg snakket om felles kultur i form av kommunikasjon, i dag vil jeg ta for meg mobbing. I en tidligere artikkel har jeg tatt for meg en rapport, og den forteller om at det er en sterk sammenheng mellom mobbing og hørselstap. Mange tunghørte jeg snakker med, forteller om “mobbing og alt det der”. Ingen orker å gå inn på detaljer. De som snakker om mobbingen, gidder jeg ofte ikke å høre på(i sosial setting). Hvorfor orker jeg ikke å høre på de? Det er en detalj jeg ikke har tenkt over tidligere. Kan det være at jeg er inneforstått med at mange tunghørte blir mobbet? Det er en selvfølge, og ingens historie er unik nok til å lytte til? Detaljene med å ha blitt utsatt for mobbing er kanskje irrelevante, det er bare slik det er? En svært uheldig men utrolig spennende tanke. Florerer det slik av mobbehistorier, at de blir uinteressante? Bare en til i mengden? Kan en forvente at dersom et tunghørt barn begynner i den offentlige skolen, vil det bli mobbet automatisk? Hvor sterk er egentlig sammenhengen mellom hørselstap og mobbing? For meg virker det slik som at “alle” blir mobbet. Det var hyggelig å møte en som ikke har blitt utsatt for det. Hva er det som kjennetegner henne? Jeg har mine mistanker, men passer seg ikke å sette det på trykk uten bevis. Er det slik at tunghørte har en felles kulturhistorie som omfatter mobbing? En vet hva det innebærer, hvilke følelser mobbing setter i sving, og hva det gjør med en. Men hvorfor snakker tunghørte ikke sammen om det? Er det fordi det er en historie full av vonde minner, og når tunghørte møtes vil de ha noen positive opplevelser sammen. Jeg bare tenker høyt nå. Felles kulturhistorie på hver sin del av landet, på tross av aldersforskjeller og bosted. Om man kan kalle det slik, vet jeg ikke helt, men det er iallefall en del av erfaringene det innebærer å være tunghørt, kan det virke som. Så.. legger systemet opp til at tunghørte skal bli mobbet? Til tross for at man vet at tunghørte blir mobbet på skolen, skal man synes det er helt greit å fortsette med mobbesystemet som blir styrt av inkluderingspolitikken til myndighetenee Noen kan kanskje si at det ikke er planlagt, men når en likevel kanskje oppdager at det er en sterk sammenheng mellom mobbing og hørselstap, hvorfor lar man det bare ligge? Andre vil si at det er holdningskampanjer på gang, og samtidig vil Bondevik sikkert si at mobbing er utryddet. Slik er ikke verden for den enkelte, det blir ikke nødvendigvis bedre, kun i politikernes fantasier spør du meg. Bevisstheten mellom denne sammenhengen, bør iallefall være tilstedet, slik at en kan rette tiltak mot systematisk mobbing, slik at det iallefall ikke blir med myndighetenes velsignelse. Well folkens.. nå skal jeg ut å feire.. god Jul. Skål for en felles mobbehistorie.. Tunghørte hadde ikke blitt så supre uten å bli mobbet!!!